I det andre innlegget i «dagboken til en fortapt FPL-spiller», snakker Jamie Pacheco om Wayne Rooneys virtuelle hodetaklinger, vodka på cornflakes og hvorfor man bare blir delvis avhengig av Fantasy Football.

I en amper Champions League-finale, hadde jeg slått AC Milan 2–1. Paolo Maldini er den arketypiske høye italienske husmorsfavoritten, med noe av det reneste forsvarsarbeidet jeg har sett – i kontrast til italiensk standard. Han kom i krangel med tenåringen Wayne Rooney (ingen overraskelse), og de fikk begge marsjordre. 

Ingen hemmelighet

Det var nøkkeløyeblikket i spillet, og i alle hemmelighet – eller ikke så hemmelig, siden jeg i ettertid fortalte om det til alle som ville høre – var jeg ganske takknemlig for Rooneys tøffe hodetakling som resulterte i at Maldini – forståelig nok – hevnet seg med en venstre knyttnevesving som smallt rett i øyet. Det var i hvert fall slik kampens kommentator fortalte meg at det skjedde. 

Omtrent på dagen ett tiår senere, når Joey Barton (nok en scouser, en tilfeldighet?) overfalte – eller forsøkte å overfalle – fire forskjellige Man City-spillere, alt innenfor 30 sekunder i den berømte «Agueroooooooo»-kampen mot QPR. Senere sa han noe sånt som at «Jeg hadde allerede fått rødt, så jeg forsøkte ta et par av dem med meg». 

Jeg tror det var omtrent det han sa, siden ordene som kommer ut av munnen hans med den aksenten, så vidt er annerledes enn aksenten og ordene som kommer ut av eksempelvis munnen til Jeremy Irons.  

Mitt siste spill med Football Manager

De knappe 30 sekundene med galskap ble dyre for Barton. Han ble utestengt i 12 kamper, ble bøtelagt med 750 000 kroner fra FA og ytterligere 5 millioner kroner fra sin egen klubb. Det skulle vise seg å bli hans aller siste kamp i Premier League.  

Jeg lurer på om Rooney, en stor tenker forut for sin tid, hadde sett på tingene på samme måte som Barton. For jeg tror at Maldinis tap mot Milan var mye større enn Rooneys tap mot mitt eget Everton. 

Som konsekvens motstå jeg fristelsen til å ilegge ham standardboten på to ukers lønn, eller fortelle media at selv om jeg ikke vil at han skal droppe sin aggressive spiss, er den slags røde kort uakseptable og spesielt i slike kamper. På tross av at han nettopp hadde bestått sin allmennfaglige utdannelse, var det på høy tid at han tok mer ansvar for handlingene sine. Jeg klarer virkelig ikke huske det nå, men det kan til og med være jeg ga ham lønnsøkning når vi returnerte fra München og var tilbake i Liverpool. 

Jeg sier jeg ikke klarer huske det, fordi dette var tilbake i 2002. Og kampen var den aller siste kampen jeg spilte i Football Manager.  

Avgang fra Football Manager

Jeg fortalte vennene mine at jeg tenkte å trekke meg tilbake når jeg var på toppen, i Cantona-stil. Og det i en sesong hvor jeg med Toffees vant Premier League, League Cup og Champions League (jeg ble slått ut av FA Cup på en mørk, regntung kveld i Leeds), og følte at det ikke var noe poeng å gå videre siden min lyst på trofeer ikke lenger var den samme. Jeg ønsket å gå av, og på Ferguson-måten ville jeg til og med stille som frivillig for å hjelpe formannen og eieren Sir Bill Kenwright med å finne min etterfølger.

Men sannheten var noe annerledes. Det spillet hadde gjort sitt aller beste med å ruinere livet mitt. Jeg var ikke akkurat på samme nivå med de som tar på seg findressen før de spiller spillets cupfinale, men jeg var heller ikke så langt unna.   

Jeg satt oppe om nettene for å pønske ut mitt neste trekk i overgangsmarkedet, og kom etter på jobben fordi jeg dagdrømte om kommende kamper. Men mitt absolutte nullpunkt var å forlate en date som nærmet seg «hjem på kaffe»-status, for heller å dra hjem og spille andre runde av semifinalen i en UEFA Cup – borte mot Villarreal. 

Jeg tror det faktum at jeg genuint trodde at Rooney hadde stått på hodet for å få sendt bort Maldini, fremfor å være en tilfeldig hendelse generert av en algoritme, sier det meste.  Så tungt var jeg inne i det hele.

FPL er et godt alternativ 

Og moralen i alt dette? Dersom du liker fotball og vil være manager med en viss tyngde, er Fantasy Football en vesentlig sunnere metode når du vil ha kampspenning. Dersom Fantasy Football kan sammenlignes med å ta en øl med gutta, så er Football Manager det samme som å helle vodka over cornflakes og være halvt omtåket allerede før du forlater huset om morgenen. 

Tenk over det. Når du har fullført ukens overgang i Fantasy, bestemt hvilke fire du skal utelate og valgt kaptein, så er det ikke stort annet du kan gjøre før helgen. Selv den største nerden av oss nerder, klarer ikke bruke mer enn fem timer i uken på å klargjøre lagene – unntatt når du bruker et wildcard. 

Selv om du velger å se på de fem eller seks kampene som sendes hver helg, er det fremdeles syv eller åtte timer i motsetning til … vel, praktisk talt ingen grenser. Jeg har hatt «karrierer» ved å lede det en eller andre laget, samtidig som forhold til venner har kommet og gått, og langfilmer kunne blitt produsert – fra tidlig produksjon til ferdig klippet. 

Og så er det et sosialt element ved det hele. Det ser selvfølgelig merkelig ut når du heier og klapper i puben fordi Tyrone Mings og Villa scorer i siste øyeblikk borte mot Palace – noe som gjør at de mangler fire poeng på å gjøre rent bord og taper et par bonuspoeng – men gleden skyldes at en av motstanderne dine har Mings på laget sitt. 

Pub, øl og FPL 

I det minste er du på puben og ser på fotball sammen med kompisene dine. Tidvis tar du kanskje øynene bort fra skjermen og fester dem på kameraten din, mens du påpeker at KBD i det minste kunne hatt anstendighet til å levere en assisterende – så fremt han er hjemme for Newcastle. 

Det å spille Football Manager er en ensom, usosial eksistens – men det verste er at det aldri stopper. Tragisk nok så er det slik at jo mer du spiller det, desto bedre blir du og sannsynligheten for å få sparken reduseres. 

Det koker ned til at det er opp til deg når nok er nok, en beslutning enkelte ikke klarer. Jeg fikk et øyeblikk med klarhet for 18 år siden, og selv om jeg savner det vet jeg at jeg ikke kan gå tilbake. 

Jeg har heller en intensjon om å bli den best mulige FF-manageren, og ta så mye penger som mulig fra kompisene mine hver eneste sesong. Det er slik det bør være.