Nå som sesongen endelig er i gang snakker Jamie Pacheco om Kardashians, virtuelle dødsblikk fra Wilfried Zaha og hva «Big» Andy Carrol bidrar med i garderoben.

Jeg har alltid hengt meg opp i uttrykket ‘å adressere elefanten i rommet’.

Bare forestill deg dette: Fem, seks personer sitter i en stor sofa med føttene plassert på bordet. Kaffe og kjeks går ned på høykant mens de nileser de siste sladderbladene fulle av de fresheste influenserne, samtidig som de prøver å bli enige om hvem som er hvem i the Kardashians.

Midt mellom dem et sted sitter elefanten. Snabelen hans er altfor stor for kaffekoppen og han tar opp mesteparten av plassen i sofaen. Han presser de andre ut på sidene og istedenfor for å skru på Sheffield United mot Wolves (som alle andre vil se på) insiterer han på at de skal se den romantiske dramafilmen ‘Vann til elefantene’ for ørtende gang. Og kanskje det verste av alt: hver gang han skal ta én kjeks, så tar han seks-sju stykker i et jafs.

Elefanten i rommet

Det er kommet til et visst punkt hvor noen må ta ansvar. Var det alt kaffesølet eller kjeksmisbruket som fikk glasset til å renne over? Noen må snakke om elefanten i rommet.

I dette tilfelle er det ikke det gedigne grå beistet som opptar nesten hele sofaen, men det faktum at jeg bestemte meg for å gjøre tre bytter i siste liten på mitt Bethard-lag som jeg la ut før seriestart.

Jeg er sikker på at en psykolog ville stilt følgende diagnose; usikker og ubesluttsom fyr fylt opp med tvil på seg selv. 

Og ja, jeg er en usikker og ubesluttsom fyr fylt opp av tvil. Jeg er jo tross alt en Fantasy-manager. Jeg må ta enorme avgjørelser som igjen fører til enorme konsekvenser, hver eneste uke. Hele sesongen.

Som manager må du bestemme deg om du skal gi Heung-min Son eller Sadio Mané kapteinsbindet. Du må fortelle Richarlison at han er benket fordi Crystal Palace ofte holder nullen hjemme mot lag utenfor topp seks. Og du får virkelig føle på hvordan det er å drive et fotballag, når du selger Wilfried Zaha og hans blikk av mistillit, forakt og hat treffer deg langt inne i øyeeplet.

Mitt Bethard-lag: foreløpig best bak

A close up of a green screen

Description automatically generated

Når sant skal sies så byttet jeg rett og slett spillere fordi jeg følte det var det riktige å gjøre.

Som du kan se av skjermbildet har jeg utelatt Ben Davies, Jamie Vardy og Nivea-guden Adam Lallana fra mitt første utkast. Inn har Virgil van Dijk, Tomas Soucek og Timo Werner kommet.

Det er ikke til å stikke under en stol at jeg er ganske så fornøyd med prestasjonene til forsvaret mitt. Kvartetten bestående av Mitchell, Digne, Castagne og van Dijk bidro med hele tre rene bur, to målgivende, ett mål og fire påvirkningspoeng*.

*Reglene på Bethard er litt annerledes enn i det offisielle FPL-spillet. Du kan fortsatt melde på et lag, få 70% av poengsnittet og i praksis akrivere et ekstra Wildcard til runde 2. Bruk FPLOL som bonuskode, så får du en fin bonus også. Det koster 260 kroner å være med, til gjengjeld er du med i kampen om en premiepott på mer enn 10 millioner kroner.

Jeg veit det er tidlig, men dersom disse fire bruker sine individuelle styrker og griper mulighetene de får kan det være det best sammensatte forsvaret siden OJ Simpson–saken.

Det siste forsvaret forresten, inneholdt en Kardashian. Rettere sagt, advokat Robert Kardashian, før han valgte litt andre veier seinere i livet. Advokat Kardashian, som satt ved OJ Simpsons side under hele rettsaken, har i etterkant av dommen uttalt at han på bakgrunn av noen av bevisene, spesielt blod og DNA-bevisene, tvilte litt på OJs uskyld. Virkelig? Var det de eneste tingene som fikk deg til å stusse litt på skyldspørsmålet?

Uansett. Han har jo vist seg å ikke være særlig nøye på dette med samfunnets og menneskehetens beste. Han er jo tross alt faren til Kim, Khloe, Kimberly og Rob.

Andy Carroll er alltid klar for en fest

Tilbake til Bethard-laget mitt. Forsvaret leverte, men det var ikke like sukkersøtt på midtbanen og i frontrekka. Foreløpig er det bare Callum Wilson som har bitt i fra seg. Og når vi først er inne på Newcastle; de så ganske så ålreite ut. Kraftige og organiserte bakerst. En midtbane som både løp og tacklet mest. Ispedd en topptrio med helt ulike spesialiteter, så lukter det litt svidd faktisk. Wilson som står for de utallige smarte løpene og lette målene. Saint-Maximin som krydrer sine tekniske tryllekunstner med tempo og pågangsmot. Også har du Andy Carroll da. Han er alltid klar for store kvelder. Om det er på banen eller andre steder får nå så være.

Så alt i alt: en ganske solid start. I skrivende stund har fortsatt Aaron Ramsdale og Timo Werner muligheter for å gjøre poengfangsten enda bedre. Dessverre for meg så var noe fortsatt som det alltid har vært: Mo Salah loffa rundt i 90 minutter, lagkameratene ordnet noen straffer, han setter dem, og han ender opp med en haug av poeng. Så har du motsetningen i Andy Carroll: ofrer liv og lemmer i samfulle 90 minutter og ender opp i en haug av pils. Alt er som normalt.