Du ville ikke ha lest dette om du ikke var en Fantasy-manager og i det tredje innlegget i Dommedagboka til James Pacheco leter han etter svarene på hvorfor vi trosser lidelsene som Fantasy tross alt påfører. 

Hvorfor gjør vi det? Er det verdt det? Hva handler det om? Ikke noen sjelsøkende eksistensiell debatt om meningen med livet, eller hvorfor vi alle er her på jorda, men noe mye viktigere enn det; hvorfor er vi Fantasy-managere? 

Fantasy Football – sjelsøking 

Hvordan rettferdiggjør man at det er greit å bruke tre timer på å bestemme seg for hvilken Aston Villa – forsvarer til 4,3 millioner man skal velge, men ikke har tid til to joggeturer i løpet av uka? Hvorfor bruker vi mandagskvelden til å se Sheffield United mot Crystal Palace, bare fordi vi har Dean Henderson på laget, istedenfor å gjøre noe fornuftig? 

Her er grunnene til at jeg tror vi lider oss gjennom dette uke etter uke, sesong etter sesong. 

FPL grunn nummer 1: Harselere

Enten det er en WhatsApp chat eller et Fantasyforum, så snakker vi om Fantasy Premier League. Tulling og erting på sitt beste, overdreven munnhuggeri og ondskapsfull kritikk på sitt verste. Eller er det motsatt? Uansett, å være en Fotball Fantasy – manager er å være en del av et fellesskap. For noen er dette felleskapet bare en av mange, mens for andre kan det være det eneste. 

Å ja. Managere som er helt besatte, dårligee tapere og med et temperamentproblem, er ikke for alle. Bare spør Jose Mourinho. 

FPL grunn nummer 2: Kontormoral 

Det er tusenvis av kontorligaer rundt omkring i verden, og ikke undervurder den hverdagslige kontormoralen. Jobber du på et kontor, er det typisk samlet en gjeng med mennesker som bare har en ting til felles; dere har samme arbeidsgiver. 

Men er du med i en Fantasy kontorliga, har dere plutselig to ting til felles.  Det gjør mye mer for samholdet enn både paintball (for smertefult), rafting (for farlig, jeg holdt på å drukne sist), quizzer (ingen liker han som veit alt, selv om han er på laget ditt) eller en hel dag med teambuilding. 

Faktisk, den siste der kan jeg ikke uttale meg om; jeg er visst alltid syk på sånne dager. Spør om jeg kan være med å skyte på noen jeg ikke liker noe særlig i et par timer. «Ok. Jeg er med. Når?» 

En hel dag med samhandling, oppmuntring og flere forsøk på å finne ut mer om Deborah på lønnsavdelingen (selv om man vet at det ikke er der), er litt for mye. 

«Kødder du med meg»? er det du vil si, men «Jeg ligger langflat med influensa og vil ikke smitte noen av mine kollegaer» er det du faktisk sier. 

«Nei, selvfølgelig», svarer lederen hver gang. 

Og takk gud for det. 

FPL grunn nummer 3: Penger 

Hver sesong er jeg inne med tilsammen 12 000 kroner i fire forskjellige ligaer. Dette vil du høre mer om i fremtidige spalter. Sånn har jeg det, og her er en samtale jeg hadde med kameraten min Rob for et par uker siden:

«Hvordan var Barbados Rob?»

«Helt rått». Sola skinte, drinkene fløy og brunfargen begynte å sette seg. Kyllingen der er virkelig noe for seg selv, og i tillegg så dro jeg tre 10’ere*.»

«Wow. Høres helt strøkent ut. Hvor mye kosta det deg?»

«Vel, på en måte kosta det meg 2000. På en anne måte så kosta det meg ingenting.»

«Ingenting?»

«Null, ikkeno, niks, nada**. Jeg betalte ikke for det.»

«Hvem betalte da?»

«Nick Pope, Trent Alexander-Arnold, Laporte, Söyüncü, KDB, Grealish…»

Så vidt meg bekjent har vi ikke kommet dit at man kan være profesjonell Fantasy fotball – manager ennå, bare styre ulike Fantasylag som jobb. Men, de sa det samme om å kunne leve av online poker for 25 år siden. 

*Jeg har kjent Rob i ni år, og alle damene han har vært borti har vært en 10’er. Noen vil nok være uenig i det.   

** Rob lar aldri en mulighet til å bruke fire synonomer på rad gå i fra seg. Uten noen åpenbar grunn. 

FPL grunn nummer 4: Skrytelisens 

«Fortell meg hvem dine venner er, og jeg kan fortelle deg hvem du er.» Den har gått sin rundgang i evigheter. 

Men jeg tror man kan fortelle mer om hva slags person noen er gjennom å lese meldingene de sender til deg etter sesongslutt i Fantasy. Særlig når det er snakk om skyldige premier. 

Her er noen av meldingene jeg har mottatt de siste årene. 

«Uflaks, James. Det var på kusehåret. Vi kan trygt fastslå at jeg hadde griseflaks i år. Samme kontonummer som i fjor. Samme neste år, kamerat? «Geniet» – Klasse, sporty, høflig.  

«Jeg hadde en god sesong. Hvis det er noe trøst så vant jeg de fleste andre ligaene også. Skylder meg 3000.»  Anders Karlsen- skandivaner, direkte, mangler empati, skjønner ikke at det ikke er noe trøst i det hele tatt. 

«Og du kaller deg Fantasy-manager? Bare 88 poeng bak denne sesongen, taper. Betal. Gjør opp fort» Navnløs idiot.  

Men ja, for noen er smaken av seier viktigere enn pengene. Og du kan slå i bordet med at du var den beste over en hel sesong. 38 harde kamper. 

Og det er der Fantasy er et meritokrati, en av de siste i dagens samfunn. Det spiller ingen rolle hvor du kommer fra, om du er fattig eller rik, om du har en kropp som Adama Traore eller som David Brooks.  Over en hel sesong stiller vi alle likt. Vi setter våre tanker, taktikk og beslutninger opp mot hverandre, og den beste manageren vinner. 

La oss si sannheten om FPL…

Som vi alle vet, den viktigste grunnen til at vi spiller FPL er at vi vil bli en ekte fotballmanager.

Men vi kan ikke. Derfor er sommerfuglene som svirrer rundt i magen klokka 15:59 en lørdags ettermiddag, det uutholdelige øyeblikket når Salah (som du har som kaptein) går frem til straffemerket, laguttakene på nattestid, de veloverveide overgangene og et lite hjerteinfarkt i ny og ne, tross alt grunnene til at de fleste av oss gjør det.